Hundeutstillinger har gamle aner, den første ble avholdt i England i 1859.

I begynnelsen var det jakthundoppdretterne som kom for å få en bedømmelse av hundene. Her møttes oppdretterne for

å sammenligne avlsresultater og for å se etter nye avlshunder. I dag vises alle raser på utstilling, og sporten har fått et

større konkurransepreg. Men formålet med utstilling er å få en bedømmelse av hundene opp i mot den gjeldende standard,

som kommer fra rasens hjemland. Når det gjelder dachshundrasene, så kommer standarden fra Tyskland.

Denne rasestandarden beskriver hvordan idealhunden skal se ut, rasens karakteristiske særpreg. Den beskriver hvordan

hunden skal se ut for å ha en mest mulig funksjonell kroppsbygning for de arbeidsoppgaver rasen opprinnelig skal utføre. Hundene som blir bedømt på utstilling forteller respektive oppdretter om hans oppdrett er i tråd med, eller på vei bort fra rasestandarden. Gjeldende standard finner du i menyen til venstre.

Hundeutstilling er også en fin mulighet til å treffe andre mennesker med interesse for hund og nye vennskap stiftes rundt ringen.

Er du på jakt etter valp, eller en hannhund til tispen din, gir hundeutstillinger deg muligheten til å få se hunder fra forskjellige linjer/oppdrettere, og du vil kanskje finne akkurat den hunden eller oppdretteren du er på jakt etter.

For barna arrangeres det ofte ”Barn og hund”, en uhøytidelig konkurranse hvor de skal vise frem hunden både i stående og i bevegelse. Det er lærerikt og gir ungene en positiv opplevelse av å være med foreldrene på hundeutstilling.

I de fleste ”barn og hund” utkåres en vinner, men alle barna får premie og det er populært. Det er mange små ”handlere” som

kommer ut av ringen med et stort smil rundt munnen og en premie eller flere i hånden.

For de større barna (fra 10-17 år) arrangerer NKK Juniorhandling på sine utstillinger, hvor årets vinner får en tur til Crufts i

England for å konkurrere mot vinnerne fra andre europeiske land. Du kan lese mer om Juniorhandling på Martinas side, http://home.halden.net/martina/

Dachsen på utstilling

Når en har bestemt seg for å debutere i utstillingsringen er det ofte mange spørsmål som dukker opp,

og det er mye nytt å sette seg inn i. Først og fremst må en vite hvor og når det er utstilling.

I Norske Dachshundklubbers Forbunds medlemsblad ”Dachshunden”, finner du terminliste over de fleste av landets utstillinger

hvor dachsen er med. Eller du kan ringe Norsk Kennel klub (NKK) og få en terminliste tilsendt i posten.

Alle utstillingene du finner der er offisielle, det vil si at resultatene er stambokberettiget.

I terminlisten finner du også opplysninger om når utstillingen skal foregå, påmeldingsfrist, påmeldingsadresse og

kontonummer. Påmeldingsskjema og terminliste finner du også på NDF og NKKs hjemmesider, se linkesiden.

Før din hund kan være med på utstilling må den være registrert i NKK, vaksinert etter gjeldende regler og ID-merket.

Utstillingsregler finner du på NKKs hjemmesider, http://www.nkk.no/

Pels og kondisjon.

Før du melder hunden på til en utstilling må den være i god kondisjon, verken fet eller mager.

Klørne skal være kortklipt og tennene uten tannsten eller annet belegg.

Strihårsdachsen må ”trimmes” til riktig tid, slik at ny pels rekker å vokse ut før den store dagen.

Det kan ta alt fra 1 til 3 mnd. før pelsen er i utstillingskondisjon. Den trenger også en finpuss noen uker før utstilling.

Kontakt oppdretter eller en annen som kan dette og spør om råd. Langhårsdachsen skal være blank i pelsen, og trenger

kanskje et bad, men ikke bad den senere enn 1 til 2 uker før utstilling. Pelsen må børstes.

Hvis korthårsdachsen er i riktig kondisjon, er det bare å tørke over den med et fuktig pusseskinn før du skal inn i ringen.

Da blir den blank og fin i pelsen.

På bordet og i ringen

Hva må hunden kunne for å vise seg fra sin beste side på utstilling?

Jo, den må trave fint i bånd på din venstre side uten å hoppe og sprette eller snuse på bakken, og den bør kunne stå stille mens dommeren skriver sin kritikk. Den må også kunne oppføre seg blant andre mennesker og hunder uten å bråke eller være redd.

Når det gjelder dachsen, så foregår en del av bedømmelsen på bordet så hunden må være vant til å stå på bord og bli tatt i av en fremmed. Den må også finne seg i at dommeren løfter på leppene og kontrollerer bittet, uten å protestere.

Dverg og kanindachsen må også vennes til å bli målt rundt brystkassen.

12 uker og trenes på bordet – 6 mnd gammel, øvelse gjør mester

Begynn miljøtrening i tidlig alder, ta valpen med deg til ”byen” når du handler og gå rundt med den blant folk og hunder,

da blir den vandt til ”liv og røre”. Men for all del, ikke løft den opp om den møter andre hunder, da tror den at de er farlige.

Venn den til å kjøre bil, da slipper du å komme på utstilling med en bilsyk hund.

Tren hjemme, la hunden stå på bord fra den er liten, men ha gjerne et fuktig håndkle eller en gummimatte under den,

da slipper den å skli. La gjerne noen andre kjenne over den og se på tennene.

Bruk eget utstillingsbånd når du trener til utstilling, og vanlig bånd på tur. Utstillingsbåndet skal være smalt,

et bredt bånd gir inntrykk av at hunden har kort hals. Velg bånd i en nøytral farge som ikke tar oppmerksomheten bort fra hunden.

Turkis eller sjokkrosa bånd er ikke fint på en viltfarget strihårsdachs. Noen viser hunden med slakt bånd, andre med toppet bånd.

Velg det som passer din hund best, noen hunder liker ikke stramt bånd, andre hopper og spretter med løst bånd.

Tren hjemme og finn ut hva som fungerer best, det er viktig at den viser seg fra sin beste side. Velger du toppet bånd, er det

viktig at du ikke løfter hunden opp fra bakken, båndet skal ikke være så stramt. En annen viktig sak er å venne hunden til å trave

fint uansett om underlaget består av glatt gulv, tørr asfalt eller vått gress. Noen av utendørsutstillingene foregår på gressplen,

ikke alltid like kortklipt og det hender at det regner. Da ser en mange hunder som jumper av gårde og det er ikke til fordel for hunden. Tren valpen i korte og positive økter, den skal synes det er morsomt, da lærer den best.

Hva skal du ha med til utstillingen?

Ta med påmeldingsarket (PM’et), nummerlappen som du har fått fra arrangør og en sikkerhetsnål til å feste

nummerlappen til klærne med. Husk vaksinasjonskortet til hunden (uten dette kommer du ikke inn på utstillingen).

Ta også med utstillingsbånd, børste/kam, vannskål og et teppe, eller helst en hundekasse, der hunden kan slappe av.

Til deg selv tar du med campingstol, kaffekanne og matpakke. På de fleste utstillinger får en kjøpt mat og drikke, men det

kan være greit å ha med litt ekstra. Kle deg i fornuftige klær og sko. Ikke bruk klær med farger som går i ett med hunden

(svarte klær, svart hund). Da bli hunden borte ved siden av deg.

Det er viktig at både hund og eier er utvilt når de skal inn i ringen

Når du kommer frem.

Vær på plass i god tid og finn ut i hvilke ring, og når din hund skal bedømmes.

Luft hunden og la den så ligge å slappe av i kassen til det er din tur i ringen.

Er den veldig livlig kan du ta den ut av kassen en liten stund før det er din tur, og la den trave noen runder for å myke opp

muskulatur og få ut litt av energien. Har du en roligere hund, tar du den ut rett før du skal i ringen, og myker opp bevegelsene

med noen raske runder. Ikke gå rundt med den hele dagen, da blir den bare lei og vil ikke vise seg fra sin beste side.

Det er viktig at den er kvikk (utvilt) og glad når det er dens tur i ringen. Fest nummerlappen godt synlig og ha hunden ferdig børstet.

Ringsekretæren roper opp hundenes nummer når de skal inn i ringen, så stå klar når det nærmer seg din tur.

I ringen.

Alle hundene som stiller i samme klasse blir kalt inn i ringen samtidig, og går gjerne noen runder.

Så beholdes den med det laveste startnummeret for bedømning. Ofte blir den bedømt på bordet først, og da ser dommeren på

bittet og kjenner over hundens kropp. Still hunden fint opp, den skal ikke sitte, og pass på så du ikke går i veien for dommeren.

Ikke snakk med dommeren, men svar hvis han spør deg om noe. Når hunden er ferdig på bordet skal den bedømmes i bevegelse.

Hold båndet i venstre hånd, la hunden trave på din venstre side, og tilpass farten etter hunden, den må ikke galoppere.

Ikke len deg over hunden, den kan føle det truende og dermed krype litt sammen i bevegelsene. Hunden bør vise seg med utstrålning/reisning i ringen. Konsentrer deg om hunden, men hold et lite øye på dommeren. Han gir deg tegn om hva du

skal gjøre. Dommere vil også se hundens bevegelser forfra og bakfra. Da går du på en rett linje fra og imot dommeren.

Pass på så det er hunden dommeren ser rett forfra og bakfra, ikke deg. Da må du kanskje gå enda en gang.

Noen dommere skriver kritikken mens hunden er i bevegelse, andre mens den er oppstilt foran dommerbordet.

Den skal stå med siden mot dommeren, hodet opp, forbeina godt under seg og bakbeina en anelse bak kroppen.

Bakbeinet mot dommeren skal være lengst bak. Det er en fordel hvis den stiller seg fint opp av seg selv, men du kan

sette deg ned på kne ved siden av den, og med rolige bevegelser rette litt på bena og løfte opp hodet.

Ikke rett opp hunden med hjelp av en sko under buken, det ser ikke fint ut.

Hvis du bøyer deg ned for å rette på hunden og den kryper sammen, så reis deg opp igjen og la den gå et skritt eller to.

Da står den kanskje fint av seg selv. Mer om klasser og premiering finner du lenger ned på siden.

Til slutt, gratuler dine konkurrenter og vær blid og hyggelig.

Om det skulle gå bra eller mindre bra på utstillingen, så er det den samme gode hunden du har med deg hjem igjen.

Hvis du synes dette med hundeutstilling er gøy, så ta deg noen ”studieturer”.

Ta med deg en stol og reis på utstilling, sitt å se på dem som vinner. Se hvordan de stiller sine hunder, det er lærerikt,

og spør dem gjerne om de har noen tips til deg. Noen av dachshundklubbene arrangerer også ringtreningskurs.

Hunden har større mulighet for å lykkes på utstilling, hvis den de få minuttene dommeren har til hver hund,

hele tiden går og står riktig, er kvikk og glad, og i prima kondisjon.

Klasser, premiering og sløyfer:

De første gangene man er på utstilling virker alt som et eneste kaos av alle regnbuens fargede sløyfer,

hunder inn og ut av ringen, og noen inn igjen. Her kommer en liten forklaring på hva som egentlig foregår.

Hannhunder og tisper bedømmes hver for seg og hundene er delt inn i forskjellige klasser (brukshundklasse bl.a. for dachshund), etter alder eller tidligere resultater, og bedømmelsen foregår etter denne rekkefølgen:

Juniorklasse (JK) - er for hunder fra 9 mnd. til dagen før fylte 18 mnd.

Unghundklasse (UK) - for hunder fra 15 mnd. til dagen før fylte 24 mnd.

Åpen klasse (AK) - for hunder fra 15 mnd. og oppover.

Brukshundklasse (BK) - for hunder fra 9 mnd. og oppover.

Championklasse (CHK) – obligatorisk for NUCH (dachshund kan delta i BK), andre nasjonale og int. ch. kan også delta her.

Veteranklasse (VETK) - for hunder fra 7 år og oppover.

Premiegrader og sløyfefarger:

	1.premie i kvalitetsklasse: Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis fortrinn er så påtagelige og hvis feil er så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase.
	2.premie i kvalitetsklasse: Hund av god type og bygning, hvis eksteriørfeil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for sin rase.
	3.premie i kvalitetsklasse: Hund av godtagbar type, hvis eksteriørfeil ikke er av en slik art at den kan sies å være en dårlig representant for sin rase.
	0.premie: Kan tildeles hunder som har diskvalifiserende anatomiske, typologiske eller psykiske feil (herunder aggressive hunder og hunder som biter). Hannhund som ikke har normale testikler på normal plass, skal tildeles 0.premie, selv om det fremlegges veterinærattest på at testiklene er fjernet grunnet sykdom. Hunder som 3 ganger for forskjellige dommere får 0.premie pga. testikkelmangel eller gemytt gis utstillingsforbud.
	K.I.P. (kan ikke premieres) Betegner at dommeren ikke kan avgjøre hvilken premiegrad hunden fortjener. Betegnelsen kan bare brukes om hund som, i bedømmelsesøyeblikket, er i en slik tilstand at dommeren ikke kan danne seg en sikker oppfatning av dens kvalitet.
	Hederspremie (HP): Tildeles særdeles gode juniorer, unghunder og veteraner.
Cert og Ck	Certifikat/CK: Innstilling til nasjonalt championat. Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelig fortrinn og så uvesentlige feil at den kan stilles opp som et mål for oppdretterens arbeid. CK har samme definisjon som Certifikat og virker automatisk som Reserve-Certifikat.
Cacib og res.Cacib	CACIB/Reserve CACIB: Innstilling til internasjonalt championat, kan bare utdeles på internasjonale utstillinger og bare til virkelig fremragende hunder (som oppfyller gjeldende krav til alders-bestemmelser og har registrerte aner i minst 3 ledd). I realiteten er CACIB ensbetydende med dommerens uttalelse om at hunden er verdig til championat i hvilket som helst land- så langt dommeren kan uttale seg om dette.

Bedømmelsesrekkefølge:

Først skal alle hannhunder inn i ringen, og dommeren starter med juniorene.

Disse kvalitetsbedømmes og alle som får 1.premie JK skal inn i ringen igjen til konkurranseklassen (JKK).

Hundene får en sløyfe i farge etter premiegraden. Her plasserer dommeren hundene i rekkefølge

(1.JKK-2.JKK-3.JKK og 4.JKK) og dommeren kan tildele særlig gode juniorer Hederspremie (HP) eller Certifikatkvalitet (CK) til hund av championkvalitet. CK-hundene skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Så er det unghundklasse (UK), etter samme prinsipp som juniorklassen.

Unghunder som tildeles CK skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Åpen Klasse-hundene bedømmes etter samme prinsipp som de tidligere klassene.

Åpen Klasse-hunder som tildeles CK skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Brukshundklasse-hundene bedømmes etter samme prinsipp som de tidligere klassene.

Brukshundklasse-hunder som tildeles CK skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Deretter skal championhundene inn i ringen, og de som tildeles CK skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Veteranene plasseres etter samme prinsipp og kan få HP eller CK.

CK-veteraner skal konkurrere videre i beste hannhund-/tispeklasse (BHK/BTK).

Så er det beste hannhundklasse (BHK). Klassen er åpen for alle rasens hunder som har fått CK. Disse plasseres (1.BHK-2.BHK-3.BHK og 4.BHK). Certifikatet tildeles beste hund fra klassene JK, UK, AK, BK eller VETK. Hund med CK i CHK, som ikke er N UCH konkurrerer også om certifikat. På internasjonale utstillinger konkurreres det om CACIB og res CACIB i denne klassen. CACIB tildeles best plasserte hund fra klassene UK, AK, BK eller CHK. Res CACIB tildeles nest best plasserte hund fra de samme klasser. Beste hannhund (1.BHK) skal konkurrere videre mot beste tispe.

Tispene blir bedømt og plassert på samme måte som hannene og tilslutt er beste tispe kåret (1.BTK).

Hun skal konkurrere mot beste hannhund om å bli best i rasen (BIR) eller best i motsatt kjønn (BIM).

Rita Aspevik