Den strihårete varianten har en pels som skal bestå av kort, tett underull og lengre, strie dekkhår.

Det er disse dekkhårene som skal tas bort når man napper/trimmer hunden, vanligvis i røyteperioden, vår og høst.

Da trekker man de løse hårene ut med roten, slik at ny, frisk pels kan vokse ut.

Pelsen må ikke klippes, da blir den myk og livløs, ny pels kommer ikke frem og hunden kan etter hvert ende opp med pels som ikke beskytter kroppen mot fukt og kulde. Bare de myke hårene mellom tredeputene bør klippes helt korte.

 

 

La hunden stå på et stødig bord mens du napper, eller sett deg godt til rette i en stol med hunden på fanget.

Stram huden med venstre hånd og bruk tommel og pekefinger på høyre hånd til å trekke løs noen hårstrå av gangen,

i vekstretningen. Du kan også ”klemme” sammen en hudfold, da vil du se at alle dekkhårene stikker lengst ut, og det er

bare å plukke dem løs. Begynn i nakken og jobb deg bakover mot halen, langs sidene, bena og halen. Hele hunden skal nappes, den skal ha en ”ren” profil (se tegningene øverst på siden). Pelsen på bena sitter gjerne hardere enn på resten av kroppen men

det er bare å nappe i vei. Bruker gjerne litt kalkpulver på fingertuppene, det gir et bedre tak på hårstråene. Ikke bruk trimmekniv,

da er det fort gjort å skjære pelsen, med samme resultat som om du klipper den.

Til slutt skal det bare være kort, tett underull igjen.

 

En del strihår har dårlig pels, lite eller ingen underull og kan bli nesten nakne etter trimming. Dette problemet følger ofte fargen sort/tan. Noen har i tillegg veldig myk pels, som hunden til høyre på bildet over. Blir hunden din bar, ikke fortvil, pelsen vokser ut igjen, og i mange tilfeller blir den bedre for hver gang hunden blir trimmet.

 

 

Så kommer du til hodet, pelsen på skallen og ørene skal være helt kort, også innsiden av ørene.

Inne i ørene er det ofte masse hår, disse må nappes ut, ellers danner det seg klumper som kan tette igjen øregangen,

og gi god grobunn for øremidd og infeksjoner. Resten av hodet skal pyntes, tenk deg en linje fra øyekroken til munnviken.

På baksiden av denne linjen skal pelsen være kort, også under øynene og kjeven. Øyenbrynene skal formes med lengst

pels mot neseryggen, kortere ut mot yttersiden, og de skal ikke stikke ut forbi hodet, sett ovenfra.

Skjegget kan tynnes hvis det er nødvendig, et stort, buskete skjegg gir inntrykk av et tungt og grovt hode.

Jevn overgangen mellom skjegget og den korte pelsen på kinn og kjeveparti.

 

 

Lykke til!